fbpx

Liten men god i Smålandshavet

Tekst og organisering: Frank Flemming Pedersen, FFP Kommunikation.

Danske Tursejlere takker Visit Lolland-Falster, Bo Mertz, Kim Warner/Flickr, Mikkel Heriba, Leif Tuxen, Henrik Hildebrandt, Ingrid Riis, Niclas Jessen, Felecool for lån av bildet.

Utgitt i 2023

INTRODUKSJON

Seiling i Smålandshavet byr på så mange fantastiske muligheter for spesielle opplevelser at det kan være vanskelig å trekke frem bare noen få. Øyer og holmer ligger som perler på en snor i farvannet mellom Sjælland, Lolland, Falster og Møn. Området er kjent for å være et slaraffenland og et yndet føde- og hekkeområde for vannfugler som ærfugl, stokkand, terner, grågås og gåsunger.

Ikke sjelden kan du til og med se niser på seilturen, og siden store deler av Smålandshavet er naturvernområder for sel, dukker de også opp på disse kantene. Så det er nok å holde øye med på utflukten i Smålandshavet. For eksempel på Fejø, som er den største av øyene. Og vi snakker om en øy på rundt 16 km2 med vel 475 innbyggere. Men i sommersesongen kommer det flere til øya. Mange flere til og med, for klimaet og severdighetene er absolutt verdt et besøk.

Når praten faller på Femø, får mange assosiasjoner til Jazz og kvinneleir. Jazzfestivalen ble lansert i 1970, og året etter satte kvinneleiren opp de første teltpluggene på Femø. Og det skal sies at de to festivalene har funnet et meget vakkert bakteppe for sine aktiviteter.

Øya byr på mange naturopplevelser med svingete veier, viergjerder og kupert landskap. Ikke uten litt selvironi, det høyeste punktet på øya heter Issemosebjerg, som rager hele 22 meter opp i luften. Sykling og fotturer er et must på Femø. Øya har to byer: Nørreby og Sønderby. De mange gamle husene og et virvar av små stier er et av øyas særpreg. Før i tiden var fruktdyrking sammen med jordbruk et viktig yrke både for Femø og Fejø. I dag er hovedaktivitetene landbruk og turisme.

Liten men god i Smålandshavet

Mens fergen fra Kragenæs på Lolland legger til på vestsiden av Fejø, ligger båthavna, Dybvig Havn, på sørsiden i le for vinden. Havnen ble opprinnelig anlagt tidlig på 1800-tallet og brukt av lektere og joller. Det er en liten og svært stemningsfull havn med eldre havnebebyggelse som understreker den autentiske atmosfæren.

Vi er tidlig ute av fjærene og morgenrutinen er raskt over. Fra havnen er det ikke langt til øyas hovedfartsåre, som går mellom de to byene: Østerby og Vesterby, og med et par gode gåsko på beina er det faktisk mulig å gå rundt til Fejøs spennende attraksjoner. Mange – dette gjelder også oss – velger nå å ta syklene i tilfelle de må gjøre et funn eller to som må «transporteres» tilbake til båten.

FEJØ MILLE

Fejø Mølle holder til ved Herredsvej. Bruket er en såkalt hollandsk mølle og ble bygget i 1858. Den holdt flyttedag i 1905. De skrellet den ned fra den opprinnelige plassen og flyttet den til den nåværende plassen. Her var den i bruk fram til 1950. Siden forfalt bruket, inntil lokalbefolkningen dannet et brukslaug i 1996 for å restaurere den vakre bruket. Vi har lykkes blant annet med økonomisk støtte fra Realdania, som har støttet et tilskudd til nye fløyer.

Hvert turbinblad veier ett tonn. Bladene skal snus manuelt, og turbinen skal snus – det vil si at den skal snus mot vinden når det blåser. Kvernlokket må roteres med jevne mellomrom, ellers blir det hele skjevt. Vingene må snus litt etter regn, slik at de ikke råtner. Det er krøgeren, en samling frivillige, som bytter på å stå for den tjenesten. Siden 2007 har møllelauget drevet butikk i bruket, hvor det selges håndverk og øyas mange kvalitetsprodukter. Butikken fungerer også som turistinformasjon for øyas gjester.

MUSEET FORTELLER

Det er også på Herredsvej vi passerer øyas lokalmuseum, hvor en rekke gjenstander fra fortid til nåtid er utstilt. I tillegg er det interessante historier å hente om gårdene, skipene og fergene og de lokale tradisjonene.

UTEN MAT OG DRIKKE

Vi er ikke redde for å gå sukkerkalde på turen rundt Feje. Veibodene er fulle av lokale delikatesser, og vi kan også få et måltid på spisestedene. På samme måte tilbyr mange lokale produsenter fristende måltider og deilige drinker.

Og så er det selvfølgelig Fefrukten. Øya huser en av landets største fruktdyrkere med 300 000 frukttrær, som sender 3000 tonn plommer, pærer og epler til fastlandet hvert år. Veibodene bugner av epler, plommer, eplecider og sesongens greener. Fergeterminalen med mange daglige avganger til Kragenæs ligger lenger vest, og turen tilbake til Dybvig Havn går fra Vesterby mot sørøst for å svinge nordøstover og koble til Herredsvej igjen.

FEJØ KIRKE

Fejø kirke er på vei hjem og er verdt et besøk. Kirken ble bygget i perioden 1240-1265 og ligger idyllisk nær øyas sørkyst. Denne litt avsidesliggende beliggenheten i forhold til Vesterby og Østerby skyldes, ifølge et gammelt sagn, at byenes innbyggere er nervøse for at de gravlagte på kirkegården skulle «gå igjen». Beliggenheten skyldes i realiteten at kirken fram til midten av 1500-tallet ble brukt som sognekirke av øyene Askø og Femø rundt, og at kirken i likhet med andre kystkirker også ble brukt som sognekirke. fyrtårn av sjøfolk.

I middelalderen var kirken viet til den hellige Nicolaus, sjøfarendes helgen, og den har tre kirkeskip hengende, nemlig krigsfregatten «Enigheden» fra 1811, «Ebenetzer» fra 1811 og lasteskipet «Familien Iversen» fra rundt 1900.

Tilbake i havna kan du være så heldig å få et glimt av de to veteran-trebåtene – Kristiane og Mæfikken – som vedlikeholdes av Fejø Drivkvaselaug. De ble en gang bygget på Fejø og bidrar nå til å holde tradisjonen med pærebåtene som seiler til København med fersk frukt i hevd. Vi lar roen senke seg, inntrykkene synker inn og går til ro. I morgen slipper vi anker og drar til Femø.

FEMØ – OG ALL DEN JAZZEN

Vi nærmer oss sakte innseilingen til Femø Havn, hvor vi ikke trenger å være nervøse for å gå på grunn. Fergen fra Lolland legger til kai her i havna, så det er god plass og god dybde. Vi finner fram båtplassen vår og tar en pust i bakken før de praktiske gjøremålene skal gjennomføres. På havna ligger seilhuset "Stenbidderen" med kjøkken, toalett og bad samt vaskemaskiner mm. Og det går vi mot, for det er samlet noen klær i løpet av de siste dagene, som godt kunne trenge en "freshener". Barna har allerede fortært Stenbidderen, for det er massevis av spill og verktøy for vannaktiviteter.

Vi har god tid på Femø, og syklene skal i aksjon. Omkretsen av lårbenet er ca. 14,5 km, så det er overkommelig å gå rundt på øya langs stranden. Men en avstemning blant besetningsmedlemmene viste klart flertall for sykkelturene. Til tross for sin lille størrelse er det ikke mindre enn 35 km offentlig vei å kjøre på. Og det er mye å se på underveis. Det er en spesiell stemning på Femø. Dyrelivet er unikt, og det samme er det kuperte kulturlandskapet, hvor det høyeste punktet er 22 meter over havet, som syklene også lett kan erobre.

DEN FØRSTE PRESTEN

Like ved havnen finner vi øyas vakre gamle kirke med en meget velholdt kirkegård, et populært utfluktsmål. Femø kirke ble bygget rundt år 1500. Rå og kløyvde steinblokker og munkestein ble brukt til konstruksjonen ved vindus- og døråpninger og i øvre del av murverket. Munkesteinene ble trolig laget i nærheten av kirken, fordi det ble funnet rester av en gammel ovn i stupet nedenfor kirken. I skipets nordvegg kan man fremdeles se spor etter den opprinnelige kvinneinngangen, og i korets sørvegg også spor etter kirkens prestsinngang.

Først i 1537 fikk kirken egen prest. Her, Mr. Jørgen Christensens kirke som den første protestantiske pastor. Siden den gang har 44 prester vært tilknyttet Femø kirke i ubrutt linje.

BARKEDEL

Ute mot øst ved sommerhusavdelingen står en enslig bygning og påkaller oppmerksomhet. Det er en barkekjele, som har vært vanlig ved alle fiskehytter i Danmark. I dag har de så å si alle forsvunnet.

I gamle dager ble seil og fiskeredskaper laget av naturmaterialer som ull, lin, hamp og bomull. Alle materialer måtte impregneres for å øke styrken og forlenge holdbarheten. Denne impregneringen kunne foregå i en barkkjel, som er en ovn med innebygget kjele, brennkammer og skorstein i 2-3 meters høyde.

Barklagen besto av vann og et impregneringsmiddel. Den beste var catechu, populært kalt "kattete", utvunnet fra barken på akasietrær. Under andre verdenskrig var catechu vanskelig å få tak i, men bjørkebark og eikebark viste seg å være en nyttig og mye billigere erstatning. Barkekstraktene inneholder bl.a. garvesyre og fargestoff, som gir garnene en rødbrun farge.

KUNSTEN

Det er mye å se på turen. Kunstelskere vil legge merke til de fine skulpturene på øya. I Nørreby Anlæg møter du Hanne Varmings tre bronseskulpturer av øyas gamle bakerdame, Amalie. På Sønderby Gadekær kan du se Holger Wederkinchs kalksteinsskulptur av en gaupe, en rev og en hane, og på Ernas Eng ved prestegården er det et lite bronsetempel til minne om Erna Wederkinch. Erik Varmings skulpturer, Metamorfose, Orion og Elektra kan sees på Bastmosen, Præstevangen.

Det er andre små og store kunstverk spredt over hele øya. Også noen som er både praktiske og muntre. Femø-benken – f.eks. - ble designet av Kaj Larsen i 2007 etter en idé av Annelise Svensson. I 2008 ble benken satt i produksjon av Arne Andersen. Den produseres på øya og er dekorert i mange versjoner av lokale og ikke-øykunstnere. De 27 benkene er for alle å hvile og smile.

EVENTYRLIG FOR BARN

Vi drar syklene langs Eventyrstrædet og speider lystig oppover piletrærne, som skjuler små særheter. I piletrærne sitter figurer – hekser, troll, prinsesser og soldater – fra kjente eventyr. Gjettekonkurransen starter umiddelbart. Hvem kan fortelle hvilket eventyr figurene skal symbolisere? Kreativt og kunstnerisk – og moro for barn og voksne.

På Nørreby tar vi en avstikker forbi Smuthullet i Dronningestræde i Nørreby Anlæg, hvor det er åpent verksted ved den gamle smia, hvor barn kan komme og være kreative når de er i følge med en voksen. Her er verktøy, materialer og modeller til fri bruk.

MUSIKK OG MANGFOLD

Nå er det ikke slik at Femø bare er en stille idyll og fuglesang ovenfra. Øya er også duket for to store arrangementer, som også er godt kjent utenfor landets grenser. Verdens eldste kvinneleir arrangeres over flere sommeruker og har over 100 deltakere per år. uke. Som det står på kvinneleirens nettsider samles alle slags kvinner: Gamle rødstrømper, mødre med barn, karrierekvinner, idrettsinteresserte, lesbiske, bi- og heterofile til workshops, fellesskap og samvær. Leiren har eksistert siden 1971.

Ett år yngre er Femø Jazzfestival, som er en av landets eldste festivaler med røtter i New Orleans Jazz. Men du holder også øyne og ører åpne for nye talenter og trender som kan fremføres i festivalplassens store telt. Hvis lite er bra, ja – da er Fejø og Femø ekstra gode. Ved første øyekast ser de små øyene ikke så mye ut, men det er store og små opplevelser å få her i Smålandshavet. Vi snakker om samfunn som har hundrevis av års erfaring med å leve med og fra naturen. Som har utviklet sin egen kultur og tradisjoner. Å få et lite innblikk i dette er stort. Faktisk er det så mye å oppdage i dette området at vi bare kan si at vi har sett noe. Kanskje ikke engang det viktigste – men da kommer vi gjerne tilbake.